torsdag 29. januar 2009

Behnskjør AntiLoepe.

Jeg må ærlig innrømme at jeg lenge har vært en mer eller mindre fast følger av Erlend Loes filmblogg på BT sine hemesider. Bloggen var i utgangspunktet interessant ene og alene grunnet forfatteren, som jeg liker svært godt. Så godt liker jeg ham, at det faktisk var jeg som konstituerte fanklubb-gruppa til Erlend Loe på facebook. I skrivende stund er det 907 Loe-elskende facebookbrukere fra flerfoldige land som er medlem i gruppa mi. Og blant disse 907 medlemmene tviler jeg på at jeg er den eneste som har funnet Erlends blogg meget interessant de seneste dagene.

Loe har stort sett servert gøyale skråblikk på både nye og gamle filmer i bloggen sin. Men plutselig, helt uten forvarsel, finner Loe det for godt å blogge om Ari Behn og hans personlige vendetta mot tidligere soussjef på slottet, Carl-Erik Grimstad. Han raljerte i særdeleshet over Behns opptreden hos Skavlan på svensk TV sist fredag. Dette førte til en kvass ordveksling de to forfatterne imellom. 

Og jeg må si at det kan bli temmelig artig når to anerkjente forfattere innleder en pissekonkurranse. Denne gangen om å skrive de mest subtile og sårende karakteristikkene av hverandres person, forfattergjerning og bøker. Det er verbalonani, det er en show-off i å skrive spissest mulig, man lirer av seg det ene fremmedordet etter det andre. Og når dette i tillegg er snakk om to av Norges mest spissformulerte herremenn, sier det seg selv at gullkornene florerer.

Loe åpner duellen med å sammenligne Behns penible innsats hos Skavlan med en knallhard intervjuseanse fra Michael Moore sin "Bowling for Columbine", hvor lederen for NRA, Charlton Heston, får kjørt seg kraftig og driter seg loddrett ut. Erlend trekker det så langt at han kommer med følgende:

"...Heston er gammel, syk, ute av stand til å forstå godt nok hva det er som skjer, og Moore kjører på og er på sitt aller råeste. Han burde ha beskyttet Heston mot seg selv. Rett og slett. 
Det samme burde Skavlan ha gjort med Ari, selv om han ikke er gammel og syk, men fartsblind, og det kan være like ille."

Det er klart dette ikke går upåaktet hen hos Ari, som blant annet kommer med følgende karakteristikk av Loes velkjente naivistiske skrivestil:

"...Bevares, det trivielle kan da umulig kjede noen. Så sant det følger en bittersøt latter med på kjøpet. Noe det gjør i tekstene til Loe. Uavlatelig, i en jevn strøm av benløse floskler og selvfølgeligheter. Det er dette som år etter år gjør ham til en kommersiell suksess. Harmløs. Ufarlig. Konform på samme måte som den største sosialdemokratiske industrigiganten vi har: møbelkjeden IKEA. Erlend Loe er et furubord i norske hjem. Enkel å montere. Slitesterk og ubehjelpelig firkantet i formen."

Ordstrider av et så sjeldent kaliber er for meg like høytidelig som et meteorregn for Knut Jørgen Røed Ødegaard. Det hender at jeg har tenkt på hva forfattere tenker og mener om hverandre. Endelig får jeg et svar. Erlend Loe er et furubord i norske hjem. Helt fantastisk.

Midt i all denne humoren slår det meg hvor utrolig artig det hadde vært å være en av disse to forfatterne. Ha en forfatterfiende. Kanskje allerede mens jeg skriver min første bestselger begynne å skule bort på en av de andre skribentene i forfatterklubben. Velge meg ut den mest arrogante. Slakte en av hans suksesser. Oppføre meg småmurrende over lengre tid mot ham. Baktale ham og drive på. Så kanskje, etter 15 år, vil vi ha tilstrekkelig mye dritt å si om hverandre til at vi kan komme med slik offentlig drittkasting. Og da vil jeg være forberedt. Kanskje også jeg kan få kalle noen et furubord.

Forresten, helt tatt ut av sammenhengen, syns jeg Simon HEs ynkelige forsøk på ordspill i overskriften forteller oss at han idoliserer VG-journalist og ordvoldtektsmann Stein Østbø. Dette vitner om at han kommer til å ende opp i VGs tørre kommentaravdeling, lire av seg den ene selvfølgeligheten etter den andre, gå med høyhalset genser og sovne på morgenmøtene.  Simons skriblerier er en stadig voksende komposthaug i det norske medielandskapet. 

- Steinar "Ari" Morland

fredag 16. januar 2009

Om brød og sånn.

Hva er det egentlig med brød? Nå høres jeg ganske standup-like ut, men likevel, hva er greia med brød? Først er det tørt og ekkelt, så blir det seigt og heslig å tygge. Og vi spiser det i rikt monn. Hele tiden, 3-4 ganger om dagen, stapper vi nordmenn munnene våre fulle av dette svært mediokre produktet. Vi tar legger det i matpakker, slenger oppå noe pålegg og lagrer det i tempererte sekker og vesker i 4-5 timer før vi drar det opp kun for å smake at kvaliteten på både brødet og pålegget er kraftig forringet. Et produkt som i utgangspunktet var elendig, har altså blitt enda verre. Hvorfor gjør vi dette hver eneste dag? Hvorfor?

Og det virker som det bare er i Norge vi driver med dette tullet. Bare du reiser over grensa til Sverige finner du et samfunn hvor det serveres varmretter på skoler, og folk stikker ut på kafé eller restaurant og konsumerer sin lunsj. Det er som en fantasiverden. Snus, billigere alkohol og varmmat til lunsj, hva mer kan man begjære i en stat?

Ettersom jeg er såpass opptatt av å ta opp kampen mot brødet og dette latterlige fiberlandet, tar jeg meg herved den frihet å lage en motstandsgruppe mot brød og lignende produkter. Alle som føler det samme brennende hatet mot brød, må melde sin interesse, slik at de får medlemsstatus og kan bidra i kampen mot rug, durra og hvete.

For at folk lettere skal forstå hva gruppa står for, har jeg også forfattet et lite manifest over gruppas bedrifter. Som dere vil merke, har jeg gått grundig til verks for å redusere brødets posisjon kraftig, samtidig som jeg har tatt hensyn til litt "mindre" brødhetssaker. Så gruppas aktivitet og fundament bygger altså på et helhetlig brødhat. Alle monner drar, som uttrykket sier, og vi må gjøre både store og små grep for å fjerne brødet.

1. Gruppa bør gå inn for å avskaffe uttrykket "den enes død er den andres brød", og legge press på språkrådet v/leder Sylfest Lomheim, slik at dette uttrykket revideres til "den enes død er den andres varmrett". Gruppa støtter derimot uttrykkene "dum som et brød" og "ta deg en bolle", selv om gruppa helst ser at "bolle"(som gjerne blir sett på som en positiv gjærbakst), byttes ut med "fiberrik grovbakst".

2. Gruppa skal etterhige å legge ned flest mulig jordbruk og stoppe produksjonen av rug og andre kornsorter som er fundamentet for brødets eksistens. Dette skal gjøres ved å legge press på landbruksdepartementet og kneble Venstres leder og subsidie-fantast, Lars Sponheim. L. Sponheim har lenge stått som en skyttsengel for brødet, og må destrueres ved makt.

3. Brødet stammer opprinnelig fra Egypt, og det er funnet arkeologiske bevis for at det begynte å forpeste verden allerede så tidlig som for 5000 år siden(jf. wikipedias artikkel om brød). Det er mulig at dette er en følge av Guds landeplager da Farao ikke ville la Moses' folk gå fri. Dette er dog noe usikkert. Med bakgrunn i dette ønsker gruppa å boikotte all import fra Egypt og tar sterk avstand fra alle Egyptrelaterte artikler, dette være seg pyntesfinxer og pyramideformede gjenstander, med mindre disse er utført i Mayastil. Gruppa stiller seg dessuten positiv til forslag om nukleære maktgrep mot Egypt.

4. Gruppa er sterk motstander av brødpropagandaen den norske skole bokstavlig talt fórer de fragile små barneskoleelevene. Det er knallhard PR for et stygt og ekkelt kornprodukt ingen egentlig vil vedkjenne seg, og det er bestialsk å presse dette på unge skoleelever på et såpass tidlig stadium. Følger av denne hjernevaskelsen kan være et livslangt løp med fullkornsbrød 3 ganger daglig, en skjebne gruppa ikke unner noen. Dersom noen morbide sjeler absolutt ønsker å utsette seg for brød, skal dette skje frivillig og ikke gjennom press fra et iskaldt samfunn.

5. Gruppa skal minst 3 ganger årlig ha demonstrasjoner hvor en bakeriforretning raides og det insemineres vann i brødene bak disken med en stor sprøyte. Dette skal symbolisere opprøret mot fuktighetsmangelen i brød. Saftig og mør mat til folket! Videre skal gruppemedlemmene iføre seg matchende, tettsittende drakter, gjerne med emblemer på/ved brystregionen som driver antipropaganda mot brød.

Alle som føler seg kallet til å ta opp kampen må melde fra. Sammen, sammen, skal vi kjempe.

Steinar "Chili Con Carne" Morland.